Trondheim
I Ilen kirke, ca en mandag i måneden kl 9-1045, ansvarlig er Anders Mikal Holen, tlf nr 934 49 940.
Ordo Crucis fikk fotfeste i Trondheim allerede kort tid etter ordenens stiftelse.
Daværende res. kap. i Domkirken, Arne Fjellbu tok initiativet til å samle byens prester lørdag morgen til gudstjeneste, bønn og samtale om søndagens prekentekst. Gudstjenestene ble avsluttet med «broderring» etter mønster fra samlingene i Oslo.
Hvor mange av deltakerne som formelt ble opptatt i Ordo Crucis er usikkert. I In Memoriam-listen i OCs bønnehefte finner vi Arne Fjellbu. Her finner vi også en rekke prester som har hatt tilknytning til Trondheim og Trøndelag: Arne Lange, Louis Scaefer, Sverin Riiber, Berge Øverland, Einar Stueland, Kaare G. Rogstad, Ole Thorstein Fougner, Roald Larsen, Tord Godal og Torgeir J. Havgar, men bare få av disse, om i det hele noen av dem, kan ha vært deltakere i samlingene før 2. verdenskrig.
I 1939 kom Ordo Crucis ut i hardt vær. I Tidens Tegn ble ordenen framstilt som en hemmelig, katoliserende orden med sterk forpliktelse mot leder og betydelig kirkepolitisk innflytelse.
I stridens hete meddelte Arne Fjellbu at «Her i byen finnes ingen hemmelige sammenkomster av prester eller teologer. Derimot møtes hver lørdag klokken 8 i Domkirkens Mariakapell de prester eller teologer i byen som ønsker å være med på en gudstjeneste med felles bønn. –» Det er disse samlingene som fortsatt finner sted i Trondheim – med vekslende tilslutning. Om det var noen som var opptatt i Ordo Crucis og som meldte seg ut i 1939, vites ikke.
Det ble antakelig ikke holdt regelmessige, lokale Ordosamlinger i Trondheim etter krigen. I 70-årene var det en del Ordobrødre som gjorde prestetjeneste i Trondheim og omegn. De hadde sjelden egne samlinger, men deltok jevnlig i lørdagssamlingene i Domkirken med etterfølgende tekstgjennomgåelse, og de satset på å være med på Helgedagene på Gran.
I årene siden har det i perioder vært lokale Ordo Crucis-samlinger med et begrenset antall deltakere. Disse har ikke villet være et alternativ til de ukentlige samlingene for prester, men det er samtidig helt klart et rom for egne Ordosamlinger, både fordi Ordo Crucis nå henvender seg til flere enn prester, og fordi Ordofellesskapet er noe annet og mer enn et fellesskap om søndagens tekst og preken. Fellesskapet i Ordo Crucis både forplikter og beriker. Med det som utgangspunkt er det et håp om å kunne favne flere i det lokale fellesskap.
Anders Mikal Holen