Ordo crucis’ regel

Dette er den regel som vi vil adlyde. Gud gav oss å møtes og å ville det samme. Vi vil gjøre tjeneste i Den norske kirke og være dens lydige sønner og døtre. Derfor innskjerper vi for oss selv lojalitet mot dens ordninger, troskap mot dens bekjennelse og lydighet mot dens biskoper.

Ordo Crucis vil gjøre oss til rette arbeidere i kirken. Derfor kom vi sammen for å love hverandre samfunn og den innbyrdes hjelp vi trenger. I året 1933 etter Herrens fødsel, den 26. april, talte vi ut om det vi ville, og ble enige om å stifte Ordo Crucis. Vår første høymesse var lørdag 2.s.e.påske. Dagens epistel 1. Peter 5, 1-4 er vår epistel, dens evangelium Johannes 21, 15-25 vårt evangelium. Prester og lekfolk som vil gjøre alvor av omvendelsen i sitt eget liv og tjene kirken i samsvar med denne regel, kan bli opptatt i Ordo Crucis etter ordenens nærmere bestemmelser.

Medlemmer av andre kirker enn Den norske kirke kan bli tatt opp som brødre og søstre i vår orden. Deres lojalitet til kirken etter denne regel forventes å skje overfor den kirke han eller hun tilhører.

Vi er avgjort mot dualismen mellom kirke og kristendom; de har hørt sammen like fra begynnelsen. Vi vil sette kirkens enhet i Kristus over alle særinteresser. Vi vil være kirkelige aktivister,ikke dyrkere av kirkelige former. Vi har tenkt oss vårt arbeid som kirkelig indremisjon blant de avkristnede i alle lag av vårt folk. Vi vil legge særlig vekt på å framelske personlig kristensamfunn blant teologer og prester og andre arbeidere i kirken.

Diskusjoner i dagspressen om indrekirkelige spørsmål bør unngås. Det er kirkens fiender vi skal kjempe mot. Som kirkens kvinner og menn må vi kjenne ansvaret for folkets liv, men ikke drive slik politisk virksomhet at det skader vårt arbeid i menighetene.

Vi skal være et bønnesamfunn i vår kirke. Vi skal be for hele den hellige alminnelige kirke og daglig minnes våre brødre og søstre i våre bønner. Vi skal flittig delta i nattverden fordi Kristus vil det og fordi vi trenger det. Ved vår altergang i menigheten blir vi knyttet sammen med den og innbyrdes forent som Kristi og menighetens tjenere. Foruten å delta i menighetsgudstjenestene skal vi regelmessig holde våre egne gudstjenestelige samlinger. De brødre og søstre som er spredt utover jorde, skal vite når det er samlinger i Oslo, så hver på sitt sted kan være med oss.

Vi skal søke- og gi hverandre – sjelesorg og personlig hjelp i alt som angår vårt arbeid og våre personlige vansker. Og vi er pliktig til å søke hjelp og til å handle i samråd med hverandre. Privatskriftemålet vil vi selv bruke, og vi vil gjenopprette det i Den norske kirke.

Vi skal føre en vandel som er vår kirkes tjenere verdig, unngå luksus, ikke utbre oss om pengesaker, være måteholdne, sky snobberi og dovenskap. Vår ordens leder skal være en ordinert prest som sammen med to andre tillitsvalgte utgjør vårt kollegium. Kollegiet velges for to år ad gangen. Når det lar seg gjøre, må kollegiet anordne helgedager for oss. Forbindelsen mellom ordensmedlemmene og kollegiet skjer både personlig og ved brevskriving. Vi skal innberette til kollegiet erfaringer i vårt arbeid, med- og motgang, det som særlig interesserer oss og hva vi studerer. Vi skal søke råd og veiledning. Kollegiet skal sende oss både personlige brev og rundskriv, jule-, påske- og pinsebrev.

Vi skal drive regelmessige studier. Daglig skal vi drive bibelstudium, helst etter en fellesplan, slik at alle leser samme tekst på samme dag. Teologene bør lese NT på gresk. Også andre studier som kan gi forståelse av kirken og dens oppgaver, har vi plikt til å drive. Alle skal ikke studere det samme, men kollegiet skal gi de forskjellige ordensmedlemmer studieoppgaver som passer for dem og som er til gagn for vår kirke.

Ved vår opptagelse i ordenen skal vi først love å lyde denne regel og så feire gudstjeneste med nattverd sammen med våre brødre og søstre.

Vi ber om at Gud må velsigne vår orden og at det vi gjør, må skje TIL GUDS ÆRE.